The Tall Ships' Races

Info

Da er skutefesten over for denne gang!

Vi sier takk til alle som har bidratt til å gjøre dette til et særdeles vellykket arrangement; frivillige, sponsorer og samarbeidspartnere, arrangørene Kristiansand Kommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Kristiansand Havn.

Og sist men ikke minst - takk til et strålende publikum!

Tips en venn

Ditt navn

Din e-post

Norske fyrs historie

Langs hele norges - kysten har fyrene hatt en stor betydning for sjøfarende i lang tid. Fyrenes historie skriver seg helt tilbake til 1656 da det første norske fyrlyset ble tent på Lindesnes.

Del på Facebook

Lindesnes fyr ble tent i 1656. Fyrvokteren var privat og het Povel Hansen. Han fikk det privilegiumet at han kunne kreve en avgift på to shilling fra ”alle skibe, skuter og baater, inden og udenlandske som losser og lader i Bergen og derfra paa alle ladepladser til Baahus”. Lykten skulle brenne hele høst – og vinterhalvåret, men på grunn av klager fra sjøfarende ble fyret lagt ned etter to års drift.

Først etter 67 år ble Lindesnes fyr åpnet igjen. I mellomtiden var det etablert fyrlykter på både Ferder, Kvitsøy og Høyvarde. De tidligste fyrstasjonene var ikke mer enn et bål direkte på fjellet. Med Lindesnes fyr var utviklingen kommet videre. Det var et vippefyr som bestod av ev fyrgryte med kull oppi, montert ytterts på en stang som kunne fires ned når flammene skulle bli tent. Lindesnes fyr var spesielt på flere måter. Det var der den første offentlig ansatte fyrvokteren var og i 1799 ble Norges første fyrtårn reist her. Det var et ni alen høyt tårn bygget av gråstein i kalkbruk med hjørner av en ”sort skotsk sten”.

Fyrbelysningen var ikke alltid den beste. Flammene i fyrgrytene var veldig værutsatt. I 1822 revolusjonerte den franske ingeniøren August Frendsels utviklingen innen fyrbelysning da han oppfant den lysbrytende glasslinsen. Denne ble for første gang tatt i bruk i Norge i 1832 på Oksøy fyr. I 1841 ble fyrvesenet utskilt som et eget direktorat, Fyrdirektoratet. Som en følge av denne utviklingen ble en rekke fyrstasjoner planlagt og fra 1840 – 1880 ble det bygget over 100 fyrstasjoner, noe som mangler sidestykke i norsk historie.

Foto: MORTEN RAKKE/SCANPIX

Gjennom fyrenes utvikling har det vært bruk forskjellig type brennsel. Fra kull til talglys, tran og fetoljer, til petrolium, og først i den senere tid, til elektrisitet. I den senere tid ble det bygget små fyrlykter uten bemanning langs kysten og noen fyrstasjoner. Etter at Anda fyrstasjon ble reist i 1932 er det ikke blitt bygd flere.

Under andre verdenskrig ble fyrstasjonene satt ut av spill som navigasjonssystem. En del av fyrene fikk også store skader fra bombing og i de første etterkrigsårene ble det gjennomført et omfattende oppbyggninsarbeid. Da begynte også arbeidet med å elektrifisere fyrene. Fra 1974, da Fyrvesenet ble innlemmet i Kystverket, startet en nedbemanningsplan og automatisering av fyrene.

I 1996 var samtlige av landets fyrstasjoner og fyrlykter elektrifisert og automatisert. Det ble opprettholdt bemanning på 31 av fyrstasjonene, men til slutt skal alle fyrstasjoner være avbemmannet og fyrvokterne vil få andre oppgaver i tilsynet langs kysten.

Kilde: Norgesdokumentasjon