Fangst av muslinger regnes også tradisjonelt til fiskeri, mens fangst av sjøpattedyr benevnes som fangst (hvalfangst, selfangst osv.). Akvakultur, dvs. oppdrett av fisk, krepsdyr og muslinger i tilrettelagte anlegg, regnes vanligvis ikke til fiskeri. Globalt sett går den største delen av fangsten til konsum, enten fersk, fryst, salta, tørka eller hermetisert. Fiskeri der fangsten går til framstilling av fiskemel eller fiskeolje kalles industrifiske.

En skiller gjerne mellom kystfiske, som foregår nært kysten, ofte med enkle og tradisjonelle redskaper, og havfiske med større og mer kapitalkrevende utstyr. I mange land er det konflikter mellom kystfiskerne og trålerflåten, idet kystfiskerne mener at de havgående fartøyene fanger fisk i oppvekstfasen, slik at antallet eldre fisk som kommer inn til kysten for å gyte blir mindre. De hevder at en for hard beskatning av yngre fisk kan redusere gytebestanden og dermed sette hele bestandens framtid i fare. På den annen side er de tradisjonelle fiskeriene, som retter seg etter fiskens livssyklus og vandringsmønster, ofte sesongbetont og kan derfor vanskelig sørge for at fiskeindustrien får jevn tilførsel av råvarer.

Fiske betegner fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann. Fangst av muslinger regnes også tradisjonelt til fiske, mens fangst av sjøpattedyr benevnes som fangst (hvalfangst, selfangst osv.). Akvakultur, dvs. oppdrett av fisk, krepsdyr og muslinger i tilrettelagte anlegg, regnes vanligvis ikke til fiske. Kommersielt fiske kalles vanligvis fiskeri. Fiske som form for friluftsliv kalles sportsfiske.

Det finnes flere typer fiskeredskap. For fiske på liten skala kan man bruke fiskestang eller snøre eller diverse våpen som spyd. For fiske på større skala brukes gjerne fiskegarn. Det finnes mange forskjellige metoder som brukes ved stangfiske:

• Meitefiske
• Fluefiske
• Trolling
• Dorging